Nedsnødde luftelyrer på taket.
Mye snø og drivsnø vil kunne medføre nedsnødde taklyrer. Dersom du skal måke taket så husk også å sjekke at taklyrene/luftingen over tak er fri for snø. Dersom du ikke tenker å måke taket, kan det være lurt å likevel sjekke at taklyrene er frie for snø. Nedsnødde taklyrer vil redusere og noen ganger hindre varm fuktig luft å slippe ut, noe som kan medføre kondensering/ising og i verste fall vannskader som følge av dette.
NB. Sørg for at sikkerheten er ivaretatt under måkingen
Dersom byggherren selv ikke har oppbevart tegninger og beregninger fra den gang huset/hytta/bygget ble oppført, kan det være mulig å innhente opplysningene fra byggmesteren/leverandøren av bygget. Imidlertid er det ofte slik at det ikke er tatt vare på eldre informasjon om bygningene.
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:
- 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
- 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2 .
- Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2. Dette finner du også i Byggforskserien 471.041 "Snølast på tak. Dimensjonerende laster".
Snøtype og egenvekt | Kritisk snølast 150 kg/m2 | Kritisk snølast 250 kg/m2 | Kritisk snølast 350 kg/m2 |
Gammel snø (300 kg/m3) | 0,5 meter | 0,8 meter | 1,2 meter |
Våt snø (400 kg/m3) | 0,4 meter | 0,6 meter | 0,9 meter |