Hvorfor?

Alle norske kommuner er pålagt å føre tilsyn med spredte avløpsløsninger. Bakgrunnen til det ligger i forurensningsloven, forurensningsforskriften, EU-vanndirektivet, det nye EU-avløpsdirektivet (under revisjon) samt problematikken rundt Oslofjorden. Klima- og Miljødepartementet har tydeliggjort kommunens oppgaver om spredt avløp. Oppgavene innebærer at kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp fra avløpsanlegg de er myndighet for, etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften. Målsettingen er at alle anlegg skal oppfylle rensekrav slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033. Kort fortalt betyr det at alle private renseanlegg skal fjerne 90% fosfor og 90% organisk stoff fra avløpsvannet og at miljøtilstand i vassdrag skal ha minst god tilstand, og beskyttes mot forringelse.

Hva slags avløpsanlegg har jeg?

I Ringebu kommune er de fleste avløpsanlegg basert på en slamavskiller og en infiltrasjonsgrøft. Det er en enkel, driftssikker og relativt billig avløpsløsning. Men den har begrenset levetid. Et slikt anlegg holder i 25 til 30 år før det er slutt på renseevne for fosfor. Avløpsvannet forsvinner riktignok fortsatt, men rensekravet overholdes ikke lengre. De fleste anlegg i Ringebu ble anlagt tidlig på 80-tallet. De ble etablert under Mjøsaksjonen; en oppryddingsaksjon for å redde Mjøsa fra en miljøkatastrofe. Disse anleggene, som altså har en gjennomsnittsalder på 35-40 år, og er derfor modne for rehabilitering. Mer informasjon om mindre avløpsanlegg finner du på www.avlop.no.

Hva innebærer registreringen og tilsynet?

Kommunen gjennomgår først dokumenter i arkivet om avløpsanlegget. Kommunen sjekker blant annet om det foreligger en utslippstillatelse, om det foreligger pålegg om utbedring og hvor stor belastningen på anlegget er. Deretter er kommunen ute i felt for en fysisk sjekk av anleggene. Under den fysiske sjekken blir tilstanden på slamavskilleren og området rundt infiltrasjonsgrøfta sjekket. De som tømmer slam hos deg, utfører også en sjekk på slamavskilleren, og rapporterer til kommunen. Ved eventuelle feil og mangler blir kommunen varslet.

Får jeg beskjed om registrering og tilsyn?

Ja. Kommunen sender ut en generell tekstmelding til området som de skal registrere avløpsanlegg. Du trenger ikke være hjemme under registreringen. Kommunen følger i tillegg med slamtømmefirma under slamtømmingen i en periode i sommer, og fører tilsyn med de anleggene som blir tømt. Du får beskjed fra slamtømmeren om at de kommer for å tømme i forkant av tømmingen. Etter registreringen/tilsynet får anleggseieren en rapport fra kommunen med eventuelle feil og mangler på anlegget, og hva slags dokumenter om anlegget som er funnet i kommunens arkiv.

Hva om det er mangler/feil på anlegget mitt?

Da får anleggseier pålegg om utbedring. Utbedringen skal utføres innen en gitt frist. Overholdes ikke fristen, så kan kommunen bruke tvangsmulkt. Større utbedringer innebærer normalt en ny søknad om utslippstillatelse. Dersom utbedringen fører til gravearbeider, er disse også søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Arbeider på eksisterende avløpsanlegg eller etablering av nytt utslipp er både søknadspliktig etter plan og bygningsloven og forurensningsforskriften. Søknaden må utarbeides av fagkyndige. Du må derfor få et godkjent foretak, eksempelvis konsulent, rørlegger eller entreprenør, til å finne ut hvilken løsning som passer på din eiendom. Foretaket kan selv svare på om de er godkjent for denne type arbeid.

Er det en lang prosess?

Ja, det er en relativt lang prosess. Administrativt tilsyn, fysisk tilsyn, rapportering og tilsyn tar tid. I de tilfeller der utbedring av anlegg krever ny utslippstillatelse, vil søknadsprosessen også ta tid. Det kan fort gå et par år fra pålegg om utbedring til ferdig etablert nytt anlegg. Det skyldes kapasitet hos prosjekterende firma, utførende og kommunen.

Er det kostbart?

Det kan være kostbart, ja. Pålegg om utbedring varierer fra å innebære installasjon av ny dykkert* i slamavskilleren til etablering av helt nytt anlegg. Oversikt over hva det koster finner du her: https://www.nibio.no/tema/miljo/mindre-avlop/valg-av-renselosning/kostnadsvurderinger. Noen kan være berettiget til å motta lån i forbindelse med avløpsanlegget. Kanskje er du en av dem. Ordningen er basert på Husbankens bestemmelser og er behovsprøvd til økonomi. Ring 61 28 30 00 og spør om husbankens regler.

Kan jeg gjøre noe allerede nå?

Ja. Bli kjent med anlegget ditt. Sjekk hva du selv har av dokumentasjon om anlegget. Se hvor kummene på eiendommen din ligger. Sjekk om det lukter kloakk, eller om det er utslag i terreng (synlig avløp på bakken). Sjekk om kumlokk (ene) er hele. Ønsker du ikke å vente på tilsyn, eller du ønsker veiledning, ta kontakt med saksbehandler Marcel van der Velpen; mvv@ringebu.kommune.no

*t-formet utløpsrør montert i slamavskiller, som skal sikre at det kun er det flytende i slamavskilleren som føres videre til infiltrasjonsgrøfta, eller til neste kum.