Ønske om ny kunnskap

Kjell Håvard Bjørkhaug, Eivind Andre Sperre og Geir Bråten valgte selv å få dokumentert sin kunnskap. De var bevisste på at de måtte tilegne seg en forståelse og større innsikt i EPC (Energy Performance Contracting). Dette var utslagsgivende for at de valgte å bli med i en gruppe med andre vaktmestere fra Gudbrandsdalen. Alle tre hadde en bred erfaring som vaktmestere og trivdes i jobben i Ringebu Kommune.

I forkant av kurset hadde Karrieresenteret satt opp skisse for gjennomføring , vi hadde besøkt kommuner og større virksomheter og møtt aktuelle kandidater direkte En kombinasjon av å treffe vaktmestere personlig, i en riktig tid, gjorde at vi fikk 14 motiverte deltagere fra Sel til Ringebu.

Deltagerne kom fra 6 kommuner i Gudbrandsdalen. Fellesnevneren var at alle hadde god praksis fra før og var motiverte for å dele sine erfaringer og kunnskap i et felleskap. Jan Erik Voldsrud, som er avdelingsleder for bolig og eiendom, sier at dette er svært postivt for arbeidsmiljøet og for den satsingen Ringebu kommunen har valgt. Jeg er svært glad for å ha 3 ansatte som selv velger å være offensive til endringer i arbeidslivet.

Karrieresenteret engasjerte en erfaren pedagog og rørlegger (Bjørn Tofte), som hadde det faglige ansvaret. Bjørn engasjerte de fagfolk han mente var viktige bidragsytere inn i klassen. Disse var gjerne bransjefolk med daglig arbeid med store leveranser innen sitt fagfelt. Dette gjorde også at deltagerens nettverk ble utvidet. Eksempel på dette er innleid fagkunnskap i elektro, ventilasjon og brannvern. Det var også spisskompetanse innen drift av svømmebasseng blant deltakerne, som alle andre dro nytte av på kurset.

Hvilken betydning har dette for arbeidsgiver

Ringebu kommune har vedtatt en plan for å redusere sitt energiforbruk med 30 % i en toårs periode. Planen er at tiltak skal være selvfinansierende. Dette krever bevisst bruk av styringsverktøy og god kjennskap til energiøkonomisering. Det er kartlagt i alt 20 kommunale bygg. Tiltak er iverksatt.

De nye systemene krever dyktige fagfolk som evner å sette seg inn i systemet og som er trygge nok til å kunne ha faglige samtaler med leverandører. Krav til å dokumentere prosesser er en nødvendig del av et slik utviklingsprosjekt. Voldsrud mener at kommunen står sterkere med fagpersoner i sin stab. Å kunne samarbeide med leverandører og andre er enklere når alle "snakker samme språk". Å få opp yrkesstolthet og følelsen av å beherke kompliserte oppgaver er også viktig. Både for å beholde ansatte, men også for å kunne rekruttere de beste folkene i neste omgang.

Hva er Byggdrifter

Vaktmestere har ofte en bakgrunn som håndverker tidligere. I vårt område har en typisk vaktmester vært rørlegger eller elektriker før han/hun valgte å bli vaktmester. Historien før det var ofte at vaktmesteren var gårdbruker som hadde praktisk sans og var en problemløser.

Utviklingen av bygg og tekniske installasjoner har etter hvert krevd at ny kunnskap må på plass. Bygg i 2018 er svært avanserte, med ventilasjonsanlegg, låsesystemer, alarmer og stadig større krav til utslipp og miljøhensyn. Dette er hovedårsaken til at departementet, etter en lang prosess med partene i arbeidslivet fikk utviklet et skoleløp tilpasset dagens krav.

Det har vært omfattende diskusjoner om hvordan løpet skulle organiseres i skolen, men også på hvilken nivå utdanningen skulle ligge. Skulle dette være et videregående skole-løp eller hører dette inn under fagskolen?

Etter at det ble åpnet for et praksiskandidatløp er det mange som har tatt utdanningen som voksen. Arbeidslivets krav gjør det mer og mer viktig at arbeidstaker kan dokumentere driftspersonellets kompetanse. Å gi opplæring til denne faggruppen kan være kompleks. En vaktmester i dag har svært varierte arbeidsoppgaver og trenger en bredde i fagkunnskapen.

I Oppland har både Valdres, Gjøvik og vi i Gudbrandsdalen hatt tilbud om dette faget. Av våre 14 deltagere fikk alle bestått eksamen med svært gode resultater. Svært mange har nå tatt den praktiske prøven.

Vi vurderer å tilby dette faget på nytt om det kommuner eller virksomheter som ser nytten av å ha en fagutdannet byggdrifter.

Fakta:
Byggdrifterfaget er en yrkesretning som har blitt utviklet i forbindelse med kompetansebehovet for større bygg med komplekse og avanserte systemer.

Yrkesretningen er sammenfattet av to hovedområder; drift og vedlikehold, og bransjelære. Faget kombinerer praktisk utføring med teori.

Læreplanen i byggdrifterfaget ble gjeldende fra 1.august 2014.

Byggdrifterfaget tilhører utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk.

Byggdrifterfaget følger et særløp (1+3) hvor elever i faget må følge Vg1 bygg- og anleggsteknikk i skole første året og deretter gjennomføre tre års opplæring i bedrift før de kan avlegge fagprøven. Personer med mer enn fem års relevant praksis kan melde seg opp til og avlegge fagprøve som praksiskandidat når de har bestått en yrkesteoretisk eksamen.