Reguleringsplaner

Reguleringsplaner er politisk vedtatte arealplaner som setter føringer for utvikling innenfor et avgrenset område. En reguleringsplan fastsetter hvilke arealformål som det skal være innenfor et område og dermed setter føringer for hva som er tillatt å gjøre. Planen er rettslig bindende for fremtidig arealbruk, nye tiltak og utvidelse av eksisterende tiltak. Planene består av et plankart med tilhørende bestemmelser, en planbeskrivelse, risiko- og sårbarhetsanalyse, andre utredninger og illustrasjoner. Bestemmelsene til reguleringsplaner tydeliggjør hva det er lov å gjøre innenfor de forskjellige arealformålene.  

Det finnes to ulike typer reguleringsplaner; detaljregulering og områderegulering. En områderegulering omfatter et større område enn en detaljregulering og har en lavere detaljeringsgrad. Det vil si at en detaljregulering setter mer spesifikke føringer for området. 


Finne reguleringsplaner

For å finne reguleringsplanen og hvilke føringer som gjelder for din eiendom se kommunens kartinnsynsløsning. Informasjon om hvordan du bruker løsningen finnes her


Hvordan lage ny reguleringsplan? 

Private kan foreslå reguleringsplaner eller endring av eksisterende reguleringsplan. Det er et krav at planen utarbeides av fagpersoner med kompetanse på lover og forskrifter. For informasjon om hvilke gebyr som gjelder for private plansaker se kommunens gebyrregulativ

 

Planprosess trinn for trinn

  1. Sende inn planinitiativ og bestille oppstartsmøte
    Etter plan- og bygningsloven er det krav om å gjennomføre et oppstartsmøte i begynnelsen av planprosessen. I møtet legger forslagsstiller frem planforslaget for kommunen. Ulike tema som er nødvendige for å avklare forutsetningene for videre planarbeid gjennomgås. Det skal skrives referat fra møtet.
  2. Varsle planoppstart 
    Før det varsles oppstart av planarbeidet skal planomriss sendes til kommunen i PDF- og SOSI-format. Plankonsulent varsler planoppstart i minst en avis som leses i kommunen (f.eks GD eller Dølen) og på internett. Det sendes også varsel på brev til naboer, grunneiere og berørte private og offentlige instanser. Kopi av varslingsbrevet sendes til kommunen.
  3. Utarbeide planforslag og innsending til kommunen
    En fagperson utarbeider planforslaget for forslagsstiller. Når planforslaget er ferdig sendes det til kommunen. Oversendelsen skal inneholde oversendelsesbrev, planbestemmelser, plankart, planbeskrivelse, risiko- og sårbarhetsanalyse, relevante utredninger og illustrasjoner. Eventuelle innspill som kom ved varsel om oppstart skal være med i planbeskrivelsen hvor det forklares hvordan disse er hensyntatt og vurdert. 
  4. Behandling av planforslag 
    Kommunen går gjennom planforslaget og vurderer om forslaget er klart til å legges ut på offentlig ettersyn. Ved mangler sendes det tilbakemelding om dette. Når planforslaget er vurdert som komplett, skriver kommunen et saksfremlegg og melder saken opp til politisk behandling. Innen 12 uker fra komplett innsendt materiale skal Utvalg for plan og teknisk vedta om planen skal legges ut på offentlig ettersyn. 
  5. Høring og offentlig ettersyn av planforslag 
    Etter vedtak kunngjøres planforslaget og det legges ut på offentlig ettersyn. Høringsperioden er på minst seks uker. Forslaget annonseres i minst en avis som leses i kommunen (f.eks GD eller Dølen) og på kommunens nettsider. Naboer, grunneiere og berørte private og offentlige instanser mottar planforslaget via brev. 
  6. Bearbeide planforslag og vurdere innspill
    Etter høringsperioden skal plankonsulenten vurdere eventuelle innspill til planforslaget. Det skal redegjøres for hvordan innspillene er vurdert og tatt hensyn til. Ved innsigelse fra statlige og regionale myndigheter må det diskuteres hvordan disse skal løses. 
  7. Forberede saken til politisk behandling
    Etter en vurdering av høringsinnspill sendes oppdatert planforslag til kommunen. Planavdelingen behandler saken og vurderer planforslaget. Saksbehandler skriver saksfremlegg med kommunedirektørens vurdering av saken. Saken meldes så opp til politisk behandling i Utvalg for plan og teknisk. 
  8. Politisk behandling og vedtak
    Utvalg for plan og teknisk behandler saken og gir sin innstilling til videre behandling i kommunestyret. Kommunestyret vurderer saken og fatter endelig vedtak. Kommunestyret kan vedta planen med eventuelle endringer. 
  9. Kunngjøring av vedtak
    Plankonsulenten gjør eventuelle endringer fra kommunestyret og reviderer plandokumentene. Etter vedtak og eventuell revidering av plandokumenter, kunngjør kommunen planen i minst en avis som leses i kommunen (f.eks GD eller Dølen) og på våre nettsider. Kommunen sender også brev til berørte parter i saken. 
  10. Klageadgang
    Vedtak av reguleringsplaner er enkeltvedtak og kan dermed påklages av berørte parter. Klagefristen er tre uker. Utvalg for plan og teknisk behandler eventuelle klager. Dersom utvalget avgjør at klagen ikke skal tas til følge, sendes klagen til endelig behandling hos Statsforvalteren. 

 

Hva skal følge med planforslaget?

  • Plankart i både PDF- og SOSI-format 
  • Planbeskrivelse og planbestemmelser i både PDF- og Word-format
  • Risiko- og sårbarhetsanalyse 
  • Vann- og avløpsplan
  • Andre aktuelle rapporter
     

Endring av reguleringsplan 

De samme reglene som når man lager en reguleringsplan gjelder i utgangspunktet også når man skal endre en reguleringsplan. For noen endringer legger plan- og bygningsloven §12-14 opp til en enklere prosess (tidligere kalt “mindre endring”). 

 

Hva regnes som en “mindre” endring?
Hva som er en mindre endring beror på en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. Små justeringer av grenser og arealformål, eller endringer i arealformål kan være aktuelt å ta som mindre endring.  Etter loven er det endringer som ikke går utover hovedrammene i planen, som ikke påvirker gjennomføringen av planen for øvrig, eller berører viktige natur- og friluftsområder som stort sett vil kunne anses som mindre endringer.

Eksempler på mindre endringer:

  • Mindre justering av arealformålsgrenser, tomtegrenser, byggegrenser og frisiktsoner.
  • Legge til tomteinndeling i et byggefelt i planen.
  • Mindre justering av byggehøyder, utnyttingsgrad og andre bygningsrelaterte bestemmelser.
  • Mindre justering av linjeføringer for infrastrukturanlegg.
  • Endringer i planbestemmelser.
  • Endringer som er lite konfliktfylte, også selv om endringen i seg selv er stor, og som ikke går utover planens hensikt og gjennomføring for øvrig.

 

Søknad om mindre endring skal utarbeides av fagkyndige. Søknaden kan, dersom den er utfyllende nok, erstatte planinitiativ og oppstartmøte. Forslagsstiller varsler selv eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av saken. Kommunen forelegger deretter saken med kommunens foreløpige vurdering til berørte myndigheter og eventuelt andre berørte. Partene skal ha minst 3-4 ukers frist til å komme med eventuelle merknader.

Søknaden skal inneholde: 

  • En beskrivelse av hva som ønskes endret og med begrunnelse.
  • Gjeldende reguleringsplan; plankart og planbestemmelser.
  • Eventuelt nytt plankart i henhold til gjeldende lov og forskrifter, i PDF-format og SOSI-format.
  • Eventuelt nytt sett med planbestemmelser.
  • Nødvendige illustrasjoner og dokumentasjon for omsøkt endring.

Artikkelliste