Med fosterhjem menes private hjem som ivaretar omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter barnevernsloven. Fosterforeldre tar altså vare på barn som av ulike grunner ikke kan bo sammen med foreldrene sine.

Fosterforeldrene skal ha:

• evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem
• en stabil livssituasjon, stabil økonomi, gode samarbeidsevner, alminnelig god helse og god vandel
• være trygg, varm, robust, raus og fleksibel
• både ønske og kunne tilby god omsorg og oppfølging til barn som står i en vanskelig situasjon

Man kan være enslig, samboende eller gift, i heterofile eller homofile parforhold; man kan være ung eller moden; man kan ha hjemmeboende barn, utflyttede barn, eller aldri ha hatt barn.

Det er behov for fosterhjem fra ulike bakgrunner, livssyn og kulturer, og med ulike personligheter, egenskaper og interesser. Fosterforeldre er mennesker på godt og vondt, med følelser, ressurser og begrensninger.

Mange blir fosterhjem for barn de allerede kjenner. Det kan være at foreldrene har spurt dem, at barnevernstjenesten har spurt dem, eller at de selv har bedt om å bli vurdert som fosterhjem for et eller flere barn. Andre tar kontakt med barnevernstjenesten eller statlig barnevern (Bufetat) fordi de ønsker eller vurderer å bli fosterhjem for barn de ikke kjenner.

Les mer om hvem som kan bli fosterforeldre

Alle som ønsker å bli fosterhjem må gjennom en godkjenningsprosess. Formålet med godkjenningen er å vurdere om den som søker vil kunne tilby barn et trygt og godt hjem, samt at søkeren selv skal få anledning til å reflektere rundt om de ønsker og har kapasitet for et slikt oppdrag. Du kan også lese mer om fosterhjem, og hvordan gå frem for å bli det her. 

Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig…